Burde Storbritannia bli med?

Læreplanen sier at elevene skal kunne gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene. Det innebærer at man både skal holde styr på en kollosal mengde med fakta, som igjen skal abstraheres. Jeg synes selv at det er et styr å ha kontroll på alle faktorene som førte til den store krigen. Derfor kan man ikke lese seg til dette; man er også nødt til å arbeide aktivt med det. Det innebærer at man må se saker og ting fra forskjellige synsvinkler og å tolke de kildene man finner. Samtidig er det viktig å få frem at tolkningen av blant annet utbruddet av den store krigen ikke er noe som er satt, men noe som debatteres kontinuerlig.

I tillegg til at det debatteres i fagmiljøene er det også et ubestridelig faktum at denne krigen er noe folk rundt om i verden. I Geert Maks serie om Europas 20. århundre møter vi nettopp enkeltpersoner som fremdeles får føle krigen på kroppen. Det gjelder bonden som må unngå å pløye på visse områder fordi det ligger granater der. Det er den militære som hver dag disarmerer granater med sennepsgass og som risikerer livet for dette formålet. Eller så er det etterkommerne av de som under krigen ble skutt fordi de deserterte og sa: "Dette vil jeg ikke mer." Første verdenskrig er et sår i vår kollektive europeiske minne.

Det er altså viktig å ha kontroll på hvorfor det kunne skje, og hva som skjedde etterpå. Det finnes mange forskjellige tolkninger av hvorfor det skjedde - både på makro- og mesoplanet. I tillegg må man ikke glemme at det var enkeltpersoner som levde gjennom krigen og som kjente den på kroppen hver eneste dag.

I Storbritannia verserer det for tiden en debatt mellom historikerne Max Hastings og Niall Ferguson. Begge trenger ikke en nærmere introduksjon. De har to forskjellige synspunkt på hvorfor krigen brøt ut:

• Hastings mener at Tyskland ville ha knust resten av Europa dersom Storbritannia ikke ble med i krigen
• Ferguson mener at Storbritannia ville ha klart seg godt i de neste hundre årene, og Tyskland ville kunne ha stått bak noe som hadde vært likt EU i dag

Selv om ingen nasjon fortjener å få skylden, må likevel Tyskland ta mer av den, mener Hastings. Han mener at Tyskland hadde muligheten til å kunne stoppe det hele. Østerrike ville ikke ha invadert Serbia uten keiser Wilhelms støtte:

"At any moment in July, Berlin could have telegraphed Vienna to say: “Hang on – this is getting more serious than we thought. Maybe you’d better not mobilise.” Such a message would have stopped the looming crisis in its tracks." --Max Hastings

Ferguson mener at alle land i Europa har en del av skylden for at krigen brøt ut. Serberne: de fikk sine landsmenn i Bosnia til å ta livet av Franz Ferdinand. Østerrikerne fordi de trodde at dette var et godt tidspunkt å gjøre opp med Serbia. Russerne fordi de trodde det var lurt å stå side med side med serberne. Franskmennene trodde det var best å forsvare seg mot tyskerne ved å gjennomføre et stort angrep inn i Tyskland. Britene, fordi de mente at det var best at tyskerne slo franskmennene og at dette ikke var i deres interesse.
Hastings og flere andre historikere mener at det var en plikt for Storbritannia å gripe til våpen da Tyskland invaderte Belgia. Hvem skulle ellers forsvare små lands rettigheter? Han mener videre at det må være vanskelig for de som mener at den tyske krigsmaskinen ikke var en ondskapsfull kraft siden den i løpet av høsten 1914 drepte tusenvis av uskyldige belgiske kvinner og barn. Ferguson mener at det var bare en teknikalitet at Storbritannia gikk til krig for å forsvare Belgias nøytralitet i henhold til Londonavtalen av 1839.

Hva da med krefter innad i Tyskland som kunne ha mobilisert mot krigen? Hastings peker på at det fantes et sosialistparti som i utgangspunktet var imot krigen. Sosialistene ble imidlertid svekket i Riksdagen av en overmektig, halvgal keiser og en generalstab som ønsket å føre en aggressiv angrepspolitikk. Ferguson påpeker at Tyskland var mye mer demokratisk enn Storbritannia. I Storbritannia hadde bare 3/5 av alle menn med eiendom stemmerett.

Kunne det således ha blitt fred mellom Storbritannia og Tyskland? Hastings mener nei her. Han viser til at tyskerne høsten 1914 øynet en seier i Frankrike. Derfor satte de opp en smørbrødliste over landområder de skulle ta etterpå; både fra Frankrike og Russland. I tillegg skulle også Belgia og Nederland bli deler av det tyske riket. Hastings henter også støtte hos historikeren Michael Howard som sier at Storbritannia uansett ville måttet kjempe mot Tyskland bare noen få år etter at tyskerne hadde vunnet krigen. Da ville USA neppe ha kommet til unnsetning.

Mer om denne debatten her: Was Britain right to enter the Great War?

Så har vi den tredje historikeren som mener noe om dette da. Det er Richard J. Evans. Han mener at både Ferguson og Hastings tar feil. Han angriper dem tildels på grunnlag av metoden de har valgt; "kontrafaktiskitet." Han sier:

"Too much of the current debate about 1914 and the outbreak of the first world war focuses not on why it happened, but how things might have been if Britain hadn't entered it. On recent TV documentaries, Max Hastings speculated that the Germans would have crushed Europe under the iron heel of a proto-Nazi dictatorship, while Niall Ferguson argued that the British empire would have been safe for another century, as the Germans settled down to creating something rather like the European Union of the present day." 

What ifs are a waste of time- Richard J.Evans