Bruk av rubrikker

I min evige søken etter nettressurser, kom jeg i dag over en ny side: edtechteacher. Dette er en side hvor temaet er: teaching history with technology. De legger ut nye ressurser ukentlig, med det jeg ser er med hovedvekt på amerikansk historie. Men det er også endel ressurser som er knyttet til andre tema innenfor historie. Det er også endel ressurser som går på rubrics og assessment, altså vudering. 

Når det gjelder rubrikker, testet jeg en lenke til stedet rubistar. Dette er en maskin som genererer rubrikker, altså vurderingkriterier fordelt på nivå. Jeg fikk anledning til å legge inn vurderingskriterier for forskjellige aspekter ved den aktuelle vurderingssituasjonen jeg ønsket å ha. Akkurat i dag skal vi ha en uformell vurderingssituasjon i engelsk vg1. Temaet for diskusjonen er "Ban fur trade." Jeg ønsket at følgende skulle vurderes:

• Respect for Other Team
• Organization
• Use of facts
• Rebuttal

Selve skjemaet ser slik ut: 

Nå gjelder bare å teste det ut for elevene. Jeg ser også potensialet for egenvurdering med dette opplegget. 

Det finnes noen som har kritisert bruken av rubrikker. De kritiserer bruken av rubrikker fordi de ikke gir den ønskede presisheten, om man gjerne vil ha i vurderingen. Kritikken går blant annet på at adjektivene som benyttes er uklare og at det til slutt er lærerens egen subjektive vurdering som står igjen. Det blir blant annet tatt til orde for at man ikke skal legge for mye vekt på rubrikker. Rubrikker bør gå inn som en av flere måter å drive vurdering på. Samtidig kan jeg ikke motstå tanken på at rubrikker er en vurderingsform som mange politikere og byråkrater vil like. Det går raskt, og om man lar vær å tenke altfor mye er det en mulighet for å få veldig mange elever igjennom på veldig kort tid. 

  

Versaillestraktaten

• The Treaty of Versailles

Norge under første verdenskrig

Noe om Norge under første verdenskrig

Første verdenskrig og Norge (25.19 min)

• Kilder til Norge under og etter første verdenskrig

Hvordan var det å kjempe under første verdenskrig?

• women and first world war

• Livet i skyttergravene og mer

Utbruddet av første verdenskrig

Det er vel neppe et tema i moderne historie som vekker så mye undring og så mye rom for tolkning som første verdenskrig gjør. Her skal jeg se på hva slags ressurser som finnes på nettet og som elever kan benytte seg av når de eventuelt skal gjøre et prosjektarbeid.

Dr. Annika Mombauer spør om det er muligheter for historikerne å komme til enighet om hva de viktigste årsakene til krigen var. Hun viser blant annet til den tyske historikeren Fritz Fischer som i 1960-årene hevdet at Tyskland hadde hovedansvaret for at krigen brøt ut. Videre mente han også at lederskapet i Tyskland ønsket å føre en aggressiv utenrikspolitikk med mål som lignet de Hitler hadde senere. Dermed fikk Tyskland ansvaret for utbruddet av begge verdenskrigene. Dermed kunne tysk historie i denne perioden kunne sies å være preget av både aggresjon og erobringslyst.

I senere tid har historikerne gått imot dette synet. De velger i stedet å peke på Russland og Østerrike-Ungarns ansvar.

• Storbritannia og utbruddet av første verdenskrig
• The outbreak of the war 
• Utbruddet av første verdenskrig

Unionsoppløsningen i 1905, 1814 og utbruddet av første verdenskrig

I historietimene i dag er det unionsoppløsningen i 1905 som er temaet. I år har vi sett på den politiske og sosiale utviklingen i Norge mellom 1814 og 1905 under ett. Jeg tror elevene har fått en forståelse for at dette er en periode som er virkelig avgjørende for hvordan landet vårt har blitt formet til det det er i dag.
Det er to store jubileer som skal markeres i år og jeg har funnet ut at jeg dessverre har måttet prioritere mellom de to; altså 1814- jubileet og 1914- jubileet. Dessverre blir det mindre om 1814 enn 1914. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at i den store sammenhengen er 1914- jubileet større enn vårt hjemlige jubileum. Jeg tror ikke jeg kan komme på et årstall som er mer verdt å markere enn 1914. Vi kjenner det som skjedde i både rett etter og i tiden etter denne krigen.
For meg, og her er det garantert mange som er uenig med meg, representerer 1914 bruddet og det siste farvel med den gamle verden. Fra nå av forandrer verden seg og mentalitene blir annerledes.
Det kommer naturligvis ut mye litteratur i år. For tiden leser jeg Max Hastings' "Catastrophe. How Europe went to war." Hastings mener at det først og fremst er Tyskland og Østerrike som må ta skylden for at krigen brøt ut. Han er nok vel "trad." britisk når han mener at det var best Tyskland ble slått slik at "resten av oss" kunne få vår frihet.
Jeg har flere 1.verdenskrigsbøker jeg *skal* lese og det er Margaret MacMillan og Christopher Clark sine to verker.

I skolesammenheng skal vi arbeide med to episoder av Gert Maks serie I Europa. Der er det en episode som tar for seg hvordan det belgiske forsvaret i dag arbeider med å fjerne granater fra de gamle slagmarkene. Hvert år fjerner de 250 tonn slike. Noen inneholder giftgass. Det kommer også frem i denne episoden at krigen er med menneskene i Belgia fremdeles. De besøker byen Ieper hvor det hver dag markeres med en tappenstrek.

For meg er det essensielt å bli kjent med første verdenskrig. Grunnen til dette er kanskje litt spesiell. Det er viktig å ha klart for oss at selv om vi er nordmenn, er vi også en del av Europa. En del av identiteten deler vi med resten av Europa. Og en del av identiteten har med det felleseuropeiske minnet å gjøre. Kontinentet har i flere hundre, ja tusen, år opplevd konflikter sammen. Europeerne har kjempet med og imot hverandre.