Unionsoppløsningen i 1905, 1814 og utbruddet av første verdenskrig

I historietimene i dag er det unionsoppløsningen i 1905 som er temaet. I år har vi sett på den politiske og sosiale utviklingen i Norge mellom 1814 og 1905 under ett. Jeg tror elevene har fått en forståelse for at dette er en periode som er virkelig avgjørende for hvordan landet vårt har blitt formet til det det er i dag.
Det er to store jubileer som skal markeres i år og jeg har funnet ut at jeg dessverre har måttet prioritere mellom de to; altså 1814- jubileet og 1914- jubileet. Dessverre blir det mindre om 1814 enn 1914. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at i den store sammenhengen er 1914- jubileet større enn vårt hjemlige jubileum. Jeg tror ikke jeg kan komme på et årstall som er mer verdt å markere enn 1914. Vi kjenner det som skjedde i både rett etter og i tiden etter denne krigen.
For meg, og her er det garantert mange som er uenig med meg, representerer 1914 bruddet og det siste farvel med den gamle verden. Fra nå av forandrer verden seg og mentalitene blir annerledes.
Det kommer naturligvis ut mye litteratur i år. For tiden leser jeg Max Hastings' "Catastrophe. How Europe went to war." Hastings mener at det først og fremst er Tyskland og Østerrike som må ta skylden for at krigen brøt ut. Han er nok vel "trad." britisk når han mener at det var best Tyskland ble slått slik at "resten av oss" kunne få vår frihet.
Jeg har flere 1.verdenskrigsbøker jeg *skal* lese og det er Margaret MacMillan og Christopher Clark sine to verker.

I skolesammenheng skal vi arbeide med to episoder av Gert Maks serie I Europa. Der er det en episode som tar for seg hvordan det belgiske forsvaret i dag arbeider med å fjerne granater fra de gamle slagmarkene. Hvert år fjerner de 250 tonn slike. Noen inneholder giftgass. Det kommer også frem i denne episoden at krigen er med menneskene i Belgia fremdeles. De besøker byen Ieper hvor det hver dag markeres med en tappenstrek.

For meg er det essensielt å bli kjent med første verdenskrig. Grunnen til dette er kanskje litt spesiell. Det er viktig å ha klart for oss at selv om vi er nordmenn, er vi også en del av Europa. En del av identiteten deler vi med resten av Europa. Og en del av identiteten har med det felleseuropeiske minnet å gjøre. Kontinentet har i flere hundre, ja tusen, år opplevd konflikter sammen. Europeerne har kjempet med og imot hverandre.